Abstract

Ingeniørenes Hus i Oslo, 24.–26. oktober 2018

Jarle Breivik: Lege ved Universitetet i Oslo og er professor og utdanningsleder ved Institutt for medisinske basalfag, UiO. Han tok doktorgrad om sammenhengen mellom kreftutvikling og evolusjonsteori og var tidlig involvert i utviklingen av kreftvaksiner og immunterapi ved Det norske radiumhospital. Hans modell for hvordan kreftceller, ved naturlig seleksjon, tilpasser seg mutagene miljøer, f.eks. i tarmen, har fått stor internasjonal oppmerksomhet og har blitt testet og bekreftet av andre forskningsgrupper.

Breivik er også opptatt av utdanning og formidling, og har i tillegg doktorgrad i utdanningsvitenskap fra University of Pennsylvania. Han er spesielt opptatt av hvordan kreftsykdommer og kreftforskning presenteres for allmenheten, og han mener at samfunnet i stor grad har en forvrengt og urealistisk forståelse av kreftproblematikken. Breivik har derfor engasjert seg i samfunnsdebatten på dette området, og skrev i 2016 en kronikk i New York Times hvor han stilte kritiske spørsmål ved President Obamas visjon om å kurere kreft en gang for alle:
https://www.nytimes.com/2016/05/27/opinion/obamas-pointless-cancer-moonshot.html

Giske Ursin: Director of the Cancer Registry of Norway. She also has a position as Professor II at the Institute of Basic Medical Sciences at the University of Oslo, and Professor Emerita at the Department of Preventive Medicine, Keck School of Medicine at the University of Southern California. Dr. Ursin is member of the Norwegian Academy of Science and Letters. She is currently elected Chair of the Scientific Council at the International Agency for Research on Cancer, Chair of the Steering Committee of National Cancer Institute’s Cohort Consortium, US National Institute of Health, and member of the Scientific Council, Danish Cancer Society. Her expertise is cancer epidemiology, in particular epidemiology of breast and gynecologic cancers.

Hans Olaf Johannessen,
Tittel: Overlege, avdeling for gastro- og barnekirurgi, OUS Ullevål
Abstract: Radiologisk utredning og kontroll ved ventrikkelcancer
Antallet nye tilfeller av ventrikkel cancer i Norge per år er halvert siden 1960 på tross av befolkningsøkning på ca. 33%. WHO anerkjenner Helicobacter Pylori som vesentlig for ventrikkel cancer carcinogenese .
Behandling med kurativ intensjon gis til pasienter med påvist lokoregional sykdom og omfatter idag perioperativ kjemoterapi og kirurgi for pas. yngre enn ca. 75 år, kun kirurgi for pasienter i høyere aldersgruppe. Totalt får ca. 50 % av pasientene kirurgi med kurativ intensjon. 5 års overlevelse for denne gruppen er knapt 50 %.
Utredning av ventrikkel cancer tar dermed sikte på å avklare om pasientene har lokoregional eller metastatisk sykdom og omfatter primært endoskopi med biopsi og CT thorax, abdomen og bekken. Endoskopisk vurdering vil ofte underestimere utbredelse av tumor i ventrikkelen ved diffus ventrikkel cancer, og vi gjør derfor CT-abdomen med gastrografi-protokoll hos alle pasienter der behandlingen har kurativ intensjon. Utredningen skal ende opp med en cTNM klassifisering som presenteres for klinikerne i tverrfaglig møte (MDT).
Peritoneal carcinomatose er hyppig forekommende ved avansert ventrikkel cancer, spesielt ved diffus type. Disse pasientene har fortsatt ikke utsikter til helbredelse. Vår erfaring er at hos > 50 % av pasienter med cT3-4N+ foreligger peritoneal carcinomatose på diagnose-tidspunktet, selv uten sikre tegn ved CT. Eksplorativ laparoskopi, med muligheter for biopsi, avdekker dette, og undersøkelsen gjøres derfor rutinemessig som siste ledd i utredningen hos slike pasienter.
Det er ikke vist øket overlevelse ved kontrolloppfølging etter behandling med kurativ intensjon for ventrikkel cancer. Nasjonale og internasjonale anbefalinger legger   opp til symptomrettet oppfølging, ikke radiologiske rutinekontroller. Sannsynligvis bør radiologiske kontroller og rutinemessig poliklinisk oppfølging kun omfatte pasienter som inngår i kliniske studier.  

Marianne Grønlie Guren: overlege, dr.med., Avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus
Titel: Kliniske aspekter ved utredning og kontroll av analcancer
Abstract: Analcancer er plateepitelcarcinom i analkanalen eller perianalt. Kurativ behandling er stråleterapi med samtidig kjemoterapi, supplert med kirurgi dersom ikke tumor går i komplett respons. Kort gjennomgang om stadium, behandling, og oppfølging. 

Bettina Andrea Hanekamp: overlege, Klinikk for radiologi og nukleærmedisin, Seksjon for onkologisk og abdominal radiologi, OUS
Tittel: Bildediagnostikk ved analcancer
Abstract: Kartlegging av tumors lokale utbredelse, lymfeknutestatus og eventuelle fjernmetastaser er nødvendig for planlegging av behandling og oppfølging. MR er viktigste modalitet for lokoregional stadieinndeling ved analcancer, for evaluering av behandlingsrespons og for å oppdage tumorresidiv lokalt. CT thorax, abdomen og bekken brukes for påvisning av fjermetastaser. FDG- PET/ CT har høy sensitivitet for kartlegging av regionale lymfeknutemetastaser.  

Gerhard Bosse, Gry Frang, Anne Günther, Einar Hopp(Rikshospitalet)
Titel: Tumor i hjertet – avklaring og kartlegging
Abstract: «Svulst i hjertet er uvanlig. De er oftere benigne enn maligne, maligne er oftere metastaser enn primære. Men mistanke om tumor kan like gjerne skyldes noe annet enn neoplasi. Vi presenterer hvordan vi bruker CT og MR i avklaring og kartlegging

Siri Lagethon Heck (AHUS/Institutt for klinisk medisin UIO)
Tittel: Hjerteskade ved kreftbehandling
Abstract: «Moderne kreftbehandling har bedret prognosen ved en rekke krefttilstander, men en del av behandlingsformene kan skade hjertet. Her presenteres en oversikt over de vanligste hjertebivirkningene og bildefremstilling av disse, med vekt på hjerte MR.»

Trond Hagtvedt overlege ved OUS, Radiumhospitalet. 
Tittel: CT-veiledet plexus coeliacus-blokade
Abstract: Nevrolytisk blokade av plexus coeliacus er en relativt trygg og enkel perkutan prosedyre som kan benyttes både for kreftrelaterte og ikke-kreftrelaterte kroniske smerter relatert til ganglion coeliacus. Pasienter med kreft i øvre del av abdomen med en visceral smertekomponent responderer bra på denne behandlingen.  Prosedyren kan utføres CT-, MR- eller ultralydveiledet.
Selv om den signifikante forskjellen mellom blokade og medikamentell smertebehandling er relativt liten, har coeliacus-blokade i tillegg den fordelen at den gir færre bivirkninger enn opiatbasert smertebehandling.

Ulrik Carling 
Tittel: Portveneembolisering
Abstract: Noen pasienter som trenger leverreseksjon for tumorsykdom har i utgangspunkt for liten del av leveren som skal bli stående igjen (future liver remnant - FLR). Disse løper da risiko for akutt leversvikt etter operasjonen, og for å unngå dette er preoperativ portveneembolisering (PVE) aktuelt. Metoden går ut på at perkutant lukke portvenegrener i den del av leveren som skal fjernes, vanligvis høyre (segment 5-8). Grunnet leverens arterielle blodforsyning og mulighet for regenerasjon, skjer da over tid en tilvekst av FLR som muliggjør operasjon uten at leversvikt oppstår i det pre eller postoperative forløpet. PVE er en kombinert UL- og rtg-veiledet emboliseringsmetode hvor lim, coils, plugger, og partikler brukes. Rotasjonsangiografi med cone beam CT er ofte et godt hjelpemiddel under prosedyrene som er relativt tidskrevende. Bildeevaluering (CT/MR) skjer vanligvis etter 4 uker for å se på tilveksten av FLR og ev. progresjon av sykdom. Deretter gjøres endelig beslutning om videre behandling.

Tone Hovda
Tittel: Tomosyntese i mammografiscreening. Resultater fra tomosyntesestudien Oslo – Vestfold – Vestre Viken
Abstract: Gjennom mammografiscreening kan brystkreftsvulster påvises i en tidlig fase av sykdomsutviklingen, og dødeligheten kan reduseres. Negative sider ved mammografiscreening er overdiagnostikk, falske positive screeningundersøkelser og intervallkreft. Sensitiviteten av mammografi varierer, og er spesielt redusert hos kvinner med mammografisk tette bryst. Det arbeides derfor med å utvikle metoder for å øke sensitiviteten av mammografiscreening. Digital Bryst Tomosyntese (DBT)  er en tredimensjonal røntgenundersøkelse av bryst som i studier har vist å øke deteksjonsraten for brystkreft. Det foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne innføre dette som rutine ved mammografiscreening. Vi har gjort en studie der vi sammenlikner screening med tomosyntese med screening med tradisjonell todimensjonal mammografi, hvor vi så på prosessindikatorer, mammografifunn, tetthet, histopatologiske funn og intervallkreft.

John Asle Bjørlykke  overlege Haukeland universitetssykehus
Tittel: Kreft hos barn i Norge med fokus på radiologens rolle.
Abstract: I Norge får om lag 140 barn under 15 år kreft pr år. 1/3 har CNS-tumores, 1/3 leukemi og 1/3 solide tumores utanfor CNS. Barneonkologisk behandling er sentralisert til 4 sjukehus, Rikshospitalet, St. Olav, Haukeland og Tromsø. Radiologisk diagnostikk er viktig både i utredning og oppfølging av malignitet hos barn. Pakkeforløp for barnekreft regulerer korleis initial utredning bør skje. Når sannsynleg malignitet er oppdaga, skal som hovedregel barnet sendast  til eitt av fire sjukehus for vidare diagnostikk. Utredning og behandling følger oftast internasjonale protokollar, med mål om å risikostratifisere slik at aggresive svulstar får nok behandling, samtidig som ein ønsker å minimere akutte og seine komplikasjonar til behandlinga. 5 års overlevelse er om lag 85%.


Lil-Sofie Ording Müller overlege OUS Rikshospitalet 
Tittel: Vanlige og uvanlige (men like viktige) presentasjoner av barnekreft. Kasuistikker fra ulike sykehus.
Abstract: Kreft hos barn kan presentere seg på mange ulike måter, avhengig av alder, type kreftform og hvilken utbredelse sykdommen har. Barn har ofte multifokal sykdom ved symptomdebut. Det er ikke uvanlig at barn har vanskeligheter med å både definere og uttrykke symptomene sine. Det kan derfor være vanskelig for klinikere å bli peilet inn på riktig diagnose. Som radiologer er det viktig å tenke på malignitet som differensialdiagnose ved uklare funn hos barn. Det er også svært viktig å kjenne til hvordan både skjelett, -benmarg og organer ser ut hos barn under utvikling slik at man kan være årvåken og plukke opp tegn som kan peke i retning av en malign tilstand, også i de tilfellene der det i utgangspunktet ikke var klinisk mistanke om malignitet.
I denne forelesningen ønsker vi å vise typiske og atypiske radiologiske presentasjoner av barnekreft og gi tips om hva vi som radiologer bør være ekstra oppmerksomme på når vi beskriver undersøkelser av barn med diffuse symptomer.

Heidi Kjosbakken overlege OUS Rikshospitalet. 
Tittel:Bruk av CT på barn. Vett og uvett.
Abstract: CT brukes mye mer restriktivt på barn enn hos voksne. Dette både av strålehygieniske årsaker og fordi vevskomposisjonen hos barn, spesielt fordelingen av fett og vann, gir dårligere vevskontrast  på CT enn hos voksne.  Likevel har CT sin klare plass i utredning og oppfølging av enkelte tilstander.
I denne forelesningen ønsker vi å belyse i hvilke tilstander CT bør brukes og hvilke situasjoner denne modaliteten bør unngås hos barn.

Hatem Alkhadi MD, MPH, EBCR; Zurich/Switzerland
Tittel: Iterative image reconstruction in clinical practice: dos and don'ts
Abstract: There exist various means to lower and optimize the radiation dose from computed tomography (CT) imaging. Among these, one of the most powerful tools introduced in the past years are the use of iterative reconstruction algorithms. While these aim at an improvement of image quality, they can be used to lowering the radiation dose at a constant image quality. However, caution must be taken when iterative reconstruction algorithms are being used, because these algorithms may change not only the texture and appearance of the images but also the information contained in the images. This holds particularly true when radiation dose is lowered and iterative reconstructions are being used. This presentation aims at a review of the clinical challenges of using iterative image reconstructions in clinical CT imaging, with a focus on low radiation dose examinations. Benefits of the technique are discuss, as well as potential pitfalls.

Annette Bergene Holm overlege BDS Vestre viken, Drammen sykehus
Tittel: Erfaringer fra kvalitetssikringsstudie gjort ved BDS,  Vestre Viken sept 2017-sept 2018.
Abstract: Sammenlikning av funn på CT og MR hos brystkreftpasienter som har blitt undersøkt med MR mammae og CT metastasescreening.

Helga Brøgger overlege på muskel-skjelettradiologisk seksjon ved Oslo Universitets sykehus, Ullevål
Tittel: Muligheter og utfordringer i møtet mellom menneskelig og kunstig intelligens i radiologien
Abstract: Radiologien står ovenfor en omfattende endring, med innføring av ny teknologi som vil endre vår egen og andres forståelse av hvem vi er og måten vi jobber på. I dette foredraget skisseres landskapet vi som radiologer er på vei inn i. Hva er kunstig intelligens? Hvilken betydning vil kunstig intelligens få for vår spesialitet? Er vi klare til å ta denne teknologien i bruk og hvordan skal vi siktre at den brukes riktig?  Hvordan sikrer vi at nåværende og fremtidige kollegaer får den nødvendige utdannelsen som trengs for å ta denne teknologien i bruk. Innføring av ny teknologi, som kunstig intelligens, tvinger oss til å reflektere over vår egen rolle, me gir oss også mulighet til å ta eierskap i fagets utvikling. 
 Helga M. Brøgger er utdannet cand. med fra Universitetet i Oslo. Hun er overlege på muskel-skjelettradiologisk seksjon ved Oslo Universitets sykehus, Ullevål, nestleder i Norsk Radiologisk forening og nytslåt styremedlem i "Spesialforening for helseteknologi og innovasjon." Hun sitter i NoRaFos kvalitetsutvalg, som bl.a. har jobbet med elektronisk beslutningsstøtte og høstens «Kloke valg»- kampanje i regi av Dnlf. Helga har en sterk interesse for helseteknologi, med særlig fokus på kunstig intelligens.