K1 «Old age comes suddenly»
Presentatør: Knut Christian Lundekvam
Arbeidssted: Hudavdelingen, Haukeland Universitetssykehus

«En 62 år gammel multimorbid mann hadde behandlingsrefraktære kroniske sår på underekstremiteter av usikker etiologi. Sårdannelsen, hudens utseende, ansiktstrekk og påfallende karakter av stemme gav etter hvert mistanke om en sjelden lidelse. Denne sykdommen kunne også forklare andre sykdomsmanifestasjoner gjennom hans livsløp.»

K2 «En ung dame med ensidig utslett på arm»
Presentatør: Yangchen Dhondup
Arbeidssted: Hudavdelingen, Oslo Universitetssykehus

En 26 år gammel tidligere frisk kvinne utviklet gradvis over 10-15 år en lineær hudforandring på høyre overekstremitet med litt kløe. Ved undersøkelse hadde hun en brunrød palpabel linær lesjon med sentral atrofi og en hyperkeratotisk randsone. Biopsi viste hyperkeratotisk hyperplasi med enkelte cornoide lameller dvs. funn forenlig med lineær porokeratose. Lineær porokeratose er en sjelden type porokeratose som ofte debuterer i barndommen. Tilstanden skyldes en feil i keratiniseringsprosessen som følge av en somatisk mutasjon der blant annet mevalonate syntesen er involvert. Utvikling av keratinocyttkarsinom er beskrevet. Behandling er lite dokumentert.

Litteratur

Saleva-Stateva M., Hess M., Technau-Hafsi K., et al. Molecular characterization and natural history of linear porokeratosis: A case series.JAAD.2021; 85(6): 1603-06.

Kubo A., Sasaki T., Suzuki H., et al. Clonal Expansion of Second-Hit Cells with Somatic Recombinations or C>T Transitions Form Porokeratosis in MVD or MVK Mutant Heterozygotes. JID.2019; 139(12): 2458-66.

Atzmony L., Lim YH., Hamilton C. et al. Topical cholesterol/lovastatin for the treatment of porokeratosis: A pathogenesis-directed therapy. JAAD. 2020; 82 (1): 123-31.

K3 «Kruster og nekrose og sjelden diagnose»
Presentatør: Peter Morken Alvheim
Arbeidssted: Hudavdelingen, Haukeland Universitetssykehus

Denne kasuistikken viser utredning av en kvinne med betydelig hevelse i ansiktet og flere større
sirkulære lesjoner. I lesjonene var det sentral sårdannelse med nekrose og hevet randsone. Basert på
erfaringer med lignende tilfeller i -94 og -02 ble korrekt diagnose etter hvert mistenkt klinisk, og
virus-PCR bekreftet mistanke.
Kasuistikken belyser også hvordan et pasientforløp i sykehus kan være, og viktigheten av en
multidisiplinær tilnærming. Involvering av flere faggrupper kan være avgjørende for et best mulig
sluttresultat og for å forebygge komplikasjoner.

K4 En ung dame med en stor tumor på brystet.
Presentatør: Kamila Anna Zub Carlsson
Arbeidssted: Seksjon for hudsykdommer, Oslo universistetssykehus Rikshospitalet

En 32 år gammel kvinne hadde hatt utslett på kroppen i mange år. Hun ble vurdert av flere hudleger som oppfattet tilstanden som eksem eller psoriasis. Utslettet responderte kun delvis på topikale steroider og ble ikke biopsert. Fra januar 2022 tilkom forverring med ulcerasjoner på brystet. Det ble mistenkt Paget’s disease, men biopsi viste Mycosis Fungoides. Onkolog startet strålebehandling og targretin. Etter strålebehandling fikk hun nekroser med pseudomonasinfeksjon på brystet. Daglig sårrevisjon og topikal jod gav bedring. Hun fikk høyt systemisk opptak av jod som normaliserte seg over tid. Peginterferon-alfa-2a ble så lagt til. Kandidat for allogen stamcelletransplantasjon i framtiden.

F1 «Staute nordmenn og franske sjøkapteiner – noe til felles?»
Presentatør: Jan Cezary Sitek
Arbeidssted: Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Palmoplantare utslett favner ulike dermatoser. Vi presenterer en lite kjent genodermatose, keratolytisk vintererytem, kjennetegnet av fluktuerende palmoplantart erytem og deskvamasjon. Hyperhidrose, odør, svie og opplevelse av hudskjørhet rapporteres hos de fleste. Jakten på det ansvarlige genet for sykdommen presenteres. Den genetiske årsaken viste seg å være sjelden og jakten knyttet forskningsmiljøer i Norge, Sør-Afrika, Nederland og Canada sammen. Hudleger må være oppmerksomme på sykdommen da den sannsynligvis er underdiagnostisert og kan forveksles med palmoplantare keratodermier.

Referanser

Ngcungcu T, Oti M, Sitek JC, Fiskerstrand T, Ramsay M et al.
Duplicated Enhancer Region Increases Expression of CTSB and Segregates with Keratolytic Winter Erythema in South African and Norwegian Families.
Am J Hum Genet. 2017 May
G.H. Findlay, G.T. Nurse, T. Heyl, P.R. Hull, T. Jenkins, H. Klevansky, J.G. Morrison, J. SherE.J. Schulz, E. Swart et al
Keratolytic winter erythema or ‘oudtshoorn skin’: a newly recognized inherited dermatosis prevalent in South Africa S. Afr. Med. J., 52 (1977)

F2 Psoriasis og samsykdommer i den fjerde Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT4)
Presentatør: Mari Løset
Andre bidragsytere: Åshild Ø. Solvin, Vera V. Bjarkø, Laurent F. Thomas, Patricia Berrospi, Kristian Hveem, Marit Saunes, Bjørn O. Åsvold,
Arbeidssted: Hudavdelingen, St Olavs hospital, Trondheim

Psoriasis er assosiert med økt forekomst av en rekke sykdommer, inkludert hjerte-/karsykdom. Dette
har blitt vektlagt ved utvikling av amerikanske og europeiske retningslinjer for oppfølging av
pasienter med psoriasis. Det er så langt kun gjort noen få studier på psoriasis og samsykdommer i
norsk populasjon. I denne tverrsnitts-studien blant 56 042 deltakere i den fjerde Helseundersøkelsen
i Trøndelag (HUNT4) var prevalens av selv-rapportert psoriasis 6.6%. Deltakere med psoriasis (n
=3535) hadde endret kroppssammensetning (inkl. mer visceralt fett og lavere muskelmasse)
sammenliknet med deltakere uten psoriasis (n=49 838). Blant deltakere med psoriasis fant vi høyre
forekomst av hjerte-/karsykdom, luftveissykdommer og endokrine sykdommer. Våre funn passer
godt med resultater fra internasjonale studier og viser at psoriasis er en robust prediktor for økt
risiko for samsykdommer også i norsk befolkning.

Gjesteforelesning: «The role of food allergy in children with atopic dermatitis»
Presentatør: Kim M. A. Sandberg Endre
Arbeidssted: Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Kim M. A. Sandberg Endre forsvarte sin avhandling «Atopic dermatitis in infancy» ved Universitetet i Oslo den 9. mars i år. Han vil her få presentere sin prøveforelesning med tittel «The role of food allergy in children with atopic dermatitis».

F3 Gorlins syndrom i Norge – nye anbefalinger og pågående forskning
Presentatør: Kristin Halvorsen Hortemo. Andre bidragsytere: Karianne Haga Brandtzæg, Solrun Sigurdardottir, Anvor Rossow, Charlotte von der Lippe, Petter Gjersvik. Arbeidssted: Seksjon for hudsykdommer, Oslo Universitetssykehus Rikshospitalet

Gorlins syndrom er en sjelden genetisk tilstand med betydelig økt risiko for basalcellekarsinomer. Tilstanden disponerer også for tumorer i andre organer og ulike medfødte anomalier. Personer med Gorlins syndrom har medfødt overaktivitet i hedgehog-signalveien, en signalvei essensiell for celleproliferasjon. Den samme signalveien er overaktivert i spontant oppståtte basalcellekarsinomer i den generelle befolkningen.

Vi har utarbeidet norske anbefalinger som skal være til støtte ved diagnostikk og oppfølging av Gorlins syndrom i Norge (1). Anbefalingene er basert på internasjonal litteratur, samt kliniske erfaringer fra Tverrfaglig Gorlinklinikk ved Oslo universitetssykehus og Tannhelsekompetanse-senteret ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Det gjenstår imidlertid mange ubesvarte spørsmål vedrørende genetikk, sykdomsuttrykk og behandling, og forekomsten av Gorlins syndrom i Norge er ukjent.

Vi har derfor etablert et tverrfaglig forskningsprosjekt basert på data om genotype, fenotype og oppfølging i et kvalitets- og forskningsregister. I samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser kartlegges psykisk helse og livskvalitet. Hensikten er å beskrive forekomsten av Gorlins syndrom i Norge og bidra til forbedret diagnostikk og persontilpasset oppfølging. I en klinisk studie vil små basalcellekarsinomer hos personer med Gorlins syndrom følges klinisk og dermatoskopisk. Vi håper innsikt i klinisk-dermatoskopisk-histologisk korrelasjon vil bidra til mer presis behandling, både hos individer med og uten Gorlins syndrom.

1. https://oslo-universitetssykehus.no/fag-og-forskning/nasjonale-og-regionale-tjenester/senter-for-sjeldne-diagnoser/diagnoseinformasjon-fra-senter-for-sjeldne-diagnoser/gorlins-syndrom#anbefalinger-for-diagnostikk-og-oppfolging-i-norge

F4 Forenklet versus dagens godkjente PDT-regime av superfisielle og nodulære BCC: en studie utført av norsk PDT-gruppe
Presentatør Eidi Christensen
Arbeidssted: Hudavdelingen, St. Olavs hospital

Studien er en randomisert, blindet, nasjonal. multisenter studie.

PDT av BCC har vært godkjent i Norge siden 2003. Behandlingen utføres i form av to behandlinger med 7-10 dagers mellomrom (1, 2). Et slikt behandlingsforløp er kostbart, pasientbelastende, logistisk utfordrende og beslaglegger mye helsepersonell ressurser. Imidlertid, har noen få tidligere
publikasjoner kunne vise en komplett respons rate opp til 75 % etter kun en behandlingsrunde med PDT ved BCC.

Studiens hovedmål var å undersøke om et enklere og mer fleksibelt PDT regime ikke var mer enn 10% mindre effektivt enn dagens standard regime i behandling av primære, lav-risiko superfisielle og nodulære BCC ≤ 2 mm tykke. I studien ble histologiverifiserte BCC randomisert til 1) PDT med en enkel behandling med mulighet for en re-behandling av ikke-komplett responderende svulster 3-måneder etter behandling eller 2) to behandlinger med rundt 1 ukes mellomrom. Det primære utfallet var andel BCC i fullstendig respons ved 36-måneders oppfølging. Av til sammen 402 inkluderte BCC viste henholdsvis 60 og 35 svulster behandlingssvikt etter det forenklede versus etter standard regime. Forskjellen mellom gruppene var større enn marginen på 10%. Konklusjonen ble at enkel PDT med mulighet for en re-behandling av primære, lav-risiko BCC var mindre effektiv enn dagens standard behandling.

Referanser

Christensen E, Warloe T, Kroon S, Funk J, Helsing P, Soler AM, Stang HJ, Vatne Ø, Mørk C; Norwegian Photodynamic Therapy (PDT) Group. Guidelines for practical use of MAL-PDT in non-melanoma skin cancer. J Eur Acad Dermatol Venereol. 2009.

Morton C, Szeimies RM, Basset-Seguin N, Calzavara-Pinton P, Gilaberte Y, Haedersdal M, Hofbauer GFL, Hunger RE, Karrer S, Piaserico S, Ulrich C, Wennberg AM, Braathen LR, European Dermatology Forum Guidelines on topical photodynamic therapy 2019. Part 1: treatment delivery and established indications – actinic keratosis, Bowen’s disease and basal cell carcinoma.

F5 Kutant plateepitelkarsinom: Risiko for svulst nr. 2, metastaser og død hos organtransplanterte og ikke-transplanterte pasienter
Presentatør: Petter Gjersvik
Bidragsytere: Gjersvik P¹, Falk RS², Roscher I³, Rizvi SMH³, Mjøen G³, Gude E³, Leuckfeld I³, Boberg KM³, Veierød MB², Robsahm TE⁴

¹Universitetet i Oslo; ²Senter for biostatistikk og epidemiologi; ³Oslo universitetssykehus; og ⁴Kreftregisteret

Bakgrunn:
Kutant plateepitelkarsinom (cSCC) kan opptre med flere primærsvulster og kan metastasere og forårsake død. Skjer dette oftere blant organtransplanterte enn blant ikke-transplanterte pasienter?

Materiale og metode:
Data fra Kreftregisteret og organspesifikke transplantasjonsregistre ble koplet. 47 992 personer ble diagnostisert med cSCC etter fylte 18 år i 1968-2020, hvorav 1208 ble organtransplantert med nyre, hjerte, lunge eller lever i perioden i 1968-2012.

Resultater:
Organtransplanterte pasienter med cSCC var yngre og oftere menn enn ikke-transplanterte (snitt 66,0 år versus 79,0 år; 73,0% versus 54,3% menn). Justert for kjønn, alder og tidspunkt for første cSCC-diagnose, hadde organtransplanterte 4,3 ganger økt risiko for cSCC nr. 2, 1,5 ganger økt risiko for metastaser fra cSCC og 5,5 ganger økt risiko for død av cSCC sammenliknet med ikke-transplanterte pasienter med hasardratio på hhv. 4,3 (95% KI 3,9-4.6); 1,46 (95% KI 1,03-2,07) og 5,5 (95% KI 3,9-7,8). Av totalt 30 451 pasienter som døde i studieperioden, døde 40 organtransplanterte (3,3%) og 516 ikke-transplanterte pasienter (1,1%) av cSCC, hvorav rundt halvparten ikke var registrert med metastaser.

Fortolkning:
Organtransplanterte pasienter med cSCC har signifikant høyere risiko for cSCC nr. 2 og metastaser og død fra cSCC enn ikke-transplanterte pasienter med cSCC. De fleste pasienter med cSCC dør av andre årsaker enn cSCC; dette gjelder særlig ikke-transplanterte pasienter.

F6 Benign, malign eller noe midt imellom? Histopatologisk revurdering melanocytære hudlesjoner eksidert i 2009 og 2018/19
Presentatør: Petter Gjersvik
Bidragsytere: Gjersvik P¹, Veierød MB², Thompson A, Grzyb K, Lilland KH, Vazov N, Roscher I³, Bassarova AV⁴
¹Universitetet i Oslo; ²Oslo senter for biostatistikk og epidemiologi;
³Seksjon for hudsykdommer og ⁴Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus.

Bakgrunn:
Histopatologisk vurdering av melanom og andre pigmentert hudlesjoner kan være vanskelig og kan variere mellom patologer.

Materiale og metode:
Histopatologiske snitt av 196 melanocytære hudlesjoner fra 2009 og 2018/19 ble hentet fra arkivet til Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus og kategorisert i seks diagnosekategorier: benign nevus, irregulær/dysplastisk nevus, nevus med atypi, melanoma in situ, superfisielt spredende eller lentiginøst melanom og nodulært melanom. Snittene ble deretter undersøkt individuelt og blindt av tre erfarne patologer og kategorisert på samme måte. Interobservatør-samsvar ble vurdert med Cohens kappa og samsvar med opprinnelig diagnose med andel vurderinger i samme diagnosekategori.

Resultater:
Vurderingene fra de tre patologene viste kappa-verdier på mellom 0,45 og 0,50. Andelen revurderinger som samsvarte med opprinnelig diagnosekategori var henholdsvis 85,7% (95% KI 75,7-92,1), 29,2% (19,9-40,5), 27,8% (20,9-36,0), 78,3% (70,4-84,5), 81,2% (73,7-86,9) og 93,3% (82,1-97,7), høyest for nodulært melanom. Andelen revurderinger der diagnosen var mer alvorlig enn den opprinnelige, blant annet melanom, var høyere for snitt fra 2009 enn for snitt fra 2018/19.

Fortolkning:
Forskjellene mellom patologenes vurderinger og avvikene fra opprinnelig diagnose kan forklares med vanskelig reproduserbare diagnostiske kriterier, diagnoseentiteter med overlappende morfologi og økende oppmerksomhet om tidlige malignitetstegn. En viss endring diagnostisk praksis kan ikke utelukkes.

KF1 Hva er kloke valg?
Presentatør: Ragnar S. Faye, arbeidssted: Bærum Hudlegekontor
Andre bidragsytere: Øvrige medlemmer av NFDV sitt kvalitetsutvalg: Kristin Halvorsen Hortemo og Benedicte Koester Giertsen

«Livet består av valg»

«Gjør kloke valg»-kampanjen er en norsk versjon av den internasjonale «Choosing wisely»-kampanjen som startet i USA i 2012. Hensikten er å redusere overbehandling og overdiagnostikk i helsevesenet. Mange undersøkelser og behandlinger er ikke bare unødvendige, men kan også være skadelige for pasientene. Mer er ikke alltid bedre!

På oppdrag fra NFDV har kvalitetsutvalget laget tre anbefalinger som er forankret i det dermatologiske fagmiljøet ved gjennomgang på alle universitetsklinikker i Norge, ved publisering til alle medlemmer i NFDV og med innspill fra andre spesialistforeninger. Anbefalingene omhandler: pigmentnaevi, spesifikk IgE og neglesopp.

https://www.legeforeningen.no/kloke-valg/til-helsepersonell/fagmedisinske-anbefalinger/norsk-forening-for-dermatologi-og-venerologi/



KF2 Lystesting – litt oppskrytt?
Prestentatør: Kristine Bø
Arbeidssted: Seksjon for hudsykdommer, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Pasienter med betydelig lysfølsomhet rapporterer svært redusert livskvalitet. Sykehistorien er viktig i
utredning av lysdermatoser og gir grunnlag for å stille riktig diagnose. I mange tilfeller kan
supplerende lystesting være svært nyttig, men slik testing er komplisert, tidskrevende og ikke sjelden
negativ. Spørreskjema ved anamneseopptak kan være et nyttig hjelpemiddel og presenteres under
innlegget.
Choi D et al. Evaluation of patients with photodermatoses. Dermatol Clin 32(2014) 267-275.

KF3 Vulva.no - nettsiden for både leger og pasienter
Presentatør: Anne Lise Helgesen
Arbeidssted: Huddoktoren, Sørkedalsveien 10b og Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning, OUS

I 2019 ble Vulva.no åpnet, som et ikke-kommersielt hjelpemiddel for både pasienter og helsepesonell. Det ligger inne nærmere 200 artikler og tema som omhandler diagnostikk, behandling og oppfølging/prognose av de vanligste kroniske lidelsene i vulva.

I tillegg legges det inn aktuelle tema og man finner oversikt over ulike helseaktører over hele landet, som tar imot pasientgruppen for behandling.

F7 Huden snakker – podkast som et selvmestringsverktøy.
Hvorfor og hvordan.
Presentatør: Claus Lützow-Holm
Arbeidssted: Sørkedalsveien 10, Oslo

Siden februar 2021 har jeg publisert 25 podkaster under tittel HUDEN SNAKKER.

Hver episode er på ca 30 minutter, publiseres hver 3-4 uke, med tema relevant for pasienter som har definerte hudsykdommer. De produseres hjemme i «Lille Studio», alltid med en hudlege som ekspertgjest, og ofte også en pasient med relevant sykdom. Å produsere podkaster fikk jeg ideen til covidvåren 2020, da jeg savnet kolleger & møter, gikk på et 4 timers kurs hos Schibsted, og så var jeg i gang, med god hjelp av en lydteknisk kyndig venn.

Målgruppen er pasienter som trenger kunnskap for å mestre sin ofte kroniske sykdom, som ett supplement til info-ark, og alt snakk vi bedriver, ofte i meningstette og travle konsultasjoner. Podkast er verdens raskest voksede media, har en fordel av å være ganske enkelt og billig å produsere, og ikke minst: lyden kan konsumeres hvor og når som helst. Våre 25 episoder er til nå lastet ned av ca. 12.000 personer. Jeg forteller litt om hvordan man lager podkast, og hvordan dere kan benytte poddene som supplement til annen medisinisk faktaformidling.

HUDEN SNAKKER ble anmeldt i Tdnlf 18: 2022:142 (julenummeret).

F8 Frontal fibroserende alopeci – hva er nytt?
Presentatør: Daniel de la Rosa Carrillo
Arbeidssted: Volvat Medisinske Senter, Majorstuen/Seksjon for hudsykdommer, OUS HF

Frontal fibroserende alopeci (FFA) er en form for ciccatriciell alopeci som ble først beskrevet
i 1994 og var lenge en sjelden forekommende sykdom.
De siste 10 år har forekomsten av FFA flerdoblet seg til å bli den hyppigst forekommende
form for ciccatriciell alopeci. Likevel er det fortsatt mye ukjent om sykdommens etiologi. Det
finnes ikke heller nasjonale eller internasjonale retningslinjer om behandling av FFA.
Foredraget kommer til å gi et overblikk av sykdommen, for å så fokusere på de nyeste
publikasjoner om sykdommens patofysiologi og terapi.

F9 Low level laser therapy – virker det?
Presentatør: Martin Enger
Arbeidssted: Skandinavisk hårinstitutt og Oslo Hudlegesenter