Abstracts

Ingeniørenes Hus i Oslo, 23.–25. oktober 2019

 

Ingfrid Salvesen Haldorsen: Professor/radiolog, Haukeland Universitetssykehus, Bergen
Tittel: Hvorfor forske som ung radiolog?
Abstract: Sesjon: «Åpning», onsdag 23. oktober kl 1000-1130.
Radiologisk forskning har gjennomgått en formidabel utvikling siste tiår. Forskningen foregår i økende grad i tett samarbeid med andre medisinske spesialiteter og fagpersoners: realister, cellebiologer, psykologer, datavitere og samfunnsvitere. Konvergens mellom vitenskapelige disipliner er nødvendig for å løse fremtidens utfordringer - i samfunnet generelt og i medisinen spesielt.
Basert på egen forskningserfaring gjennom 20 år vil presentasjonen gi et innblikk i hvordan radiologisk forskning kan være en del av spennende forskningssamarbeid mellom ulike fagdisipliner. Det vil gis eksempler på bildebiomarkører som har gitt ny kunnskap om hvilke funksjonelle mekanismer som driver kreftsvulster og om hvorfor noen pasienter har et mer aggressivt sykdomsforløp. Utvikling av automatiserte verktøy for analyser av store mengder radiologiske bildedata, vil i fremtiden gi mer kunnskap om sammenhengen mellom bildemarkører og sykdom og om hvordan bildemarkører kan inngå i algoritmer for å tilby mer persontilpasset pasientbehandling.
Presentasjonen vil også gi et innblikk i hvordan det å engasjere seg i radiologisk forskning tidlig i yrkeskarrieren kan muliggjøre personlig fagutvikling, spennende internasjonalt samarbeid og høy grad av jobbtrivsel.     


Are Brean: Sjefredaktør Tidsskrift for Den norske legeforening.
Tittel: Åpen vitenskap og Plan S – hva bør norske radiologer vite?
Abstract: Sesjon: «Åpning», onsdag 23. oktober kl 10
I slutten av mai 2019 forelå den reviderte versjonen av Plan S, den internasjonale erklæringen som tar sikte på gi åpen tilgang til all forskning, samt å få slutt på abonnementsmodellen for tidsskrifter. Dette vil endre måten også norsk forskning kan publiseres på. Åpen tilgang er imidlertid bare en del av en større bevegelse mot en mer åpen vitenskap, der blant annet datadeling inngår. På mange måter er dette en sunn utvikling. Men som med all virksom medisin har også åpen vitenskap-prinsippet sine bivirkninger. Hvilke konsekvenser vil Plan S få for norske forskere og klinikere, hva er egentlig Åpen vitenskap, og hva kan vi forvente oss av ytterligere endringer i vitenskapelig publisering i årene som kommer? Dette er spørsmål som vil bli forsøkt besvart.
 

Tomas Sakinis: Radiolog, KRN, OUS Rikshospitalet
Tittel: Tilbakeblikk på nåtiden fra fremtidens AI-baserte radiologi
Abstract: Sesjon: «Kunstig intelligens», onsdag 23. oktober kl 1600-1720.
Teknologisk utvikling har resultert i at kunstig intelligens (AI) har muliggjort dataanalyser som man for bare noen år siden ikke trodde kunne løses på mange tiår. Blant annet så har algoritmer baserte på «dyp læring» siden 2015 blitt bedre enn mennesker på å identifisere hverdagslige objekter på bilder. Forskere bak utviklingen av disse algoritmer har kommet med uttalelser om at vi bør slutte å trene radiologer fordi disse oppgavene uansett snart vil bli automatiserte. Mange radiologer er mer skeptiske til denne «AI-hypen» og refererer til at det har gått lang tid siden vi var «lovet» automatisert screening av lunge- og brystlesjoner (CAD) uten at dette har gitt noen klar nytteverdi.
Hva er det som gjør at dagens AI er annerledes og finnes det belegg for å si at radiologer snart vil bli erstattet? Kan AI gi radiologen «superkrefter»? Hvilke bruksområder finnes det for AI i radiologien? Finnes det eksempler på allerede implementert bruk av AI i radiologisk praksis?
Trenger vi AI? Trenger AI radiologen?
 
Se: Vil radiologer bli erstattet av kunstig intelligens? Andreas Abildgaard et al, Tidsskr Nor Legeforen 2018, doi: 10.4045/tidsskr.18.0587


Thomas Kleinrath: Seksjonsoverlege Radiologi Volda. Helse Møre og Romsdal HF
Tittel: Erfaringer med dual energy CT / Multienergi CT
Abstract: Sesjon: onsdag kl 1415-1530, medisinsk fysikk, Tema: «Multienergi CT».
I 2013 fikk radiologisk avdeling Volda fikk installert en førstegenerasjons Dual Energy CT scanner (750hd, GE). Helt fra begynnelsen har vi aktiv forsøkt å samle erfaring med teknologien og etter hvert fikk vi implementert dual energy ved mange av våre rutineprotokoller. Jeg kommer til å vise eksempler fra egen praksis fra forskjellige bruksområder, bl.a. CT lungearterier, CT abdomen og urinveier, gout, metallartefaktreduksjon samt CT med redusert jodkontrastmengde ifm nyresvikt.

Karen Rosendahl: Overlege / Prof. Radiologisk avdeling - seksjon for barn og ungdom, Haukeland Universitetssykehus
Tittel: Forskning i barneradiologi – barn er ikke små voksne 
Abstract: Barn, torsdag 24. oktober kl. 10.30-12.00
Forsvarlig radiologisk undersøkelse av barn krever inngående kjennskap til sykdomspanorama, indikasjonsstillinger, valg av modalitet/teknikk og tolkning av funn, som alle er forskjellige fra voksenradiologi. Flere nyere studier viser f.eks. at skjelett i vekst fremstilles på en annen måte enn modent bein på MR, og at kunnskap om dette er helt nødvendig for å unngå feildiagnostikk (1, 2). Det er her forskning kommer inn. Europeisk Forening for Pediatrisk Radiologi (ESPR) har nylig publisert en forskningsstrategi der vi fokuserer på tre grunnleggende elementer (basert på Fryback and Thornburys rammeverk for radiologisk forskning (3): Henvisningspraksis og diagnostiske kriterier, diagnostikk (bildeopptak og analyse) og klinisk effekt (4). Jeg vil her gi en kort presentasjon av forskningsstrategien, illustrert med kliniske eksempler.



1. Avenarius DFM, Ording Muller LS, Rosendahl K. Joint fluid, bone marrow edemalike changes, and ganglion cysts in the pediatric wrist: Features that may mimic pathologic abnormalities-follow-up of a healthy cohort. AJR American journal of roentgenology 2017;208:1352-7.
2. Ording Muller LS, Boavida P, Avenarius D, Damasio B, Eldevik OP, Malattia C, et al. Mri of the wrist in juvenile idiopathic arthritis: Erosions or normal variants? A prospective case-control study. PediatrRadiol 2013.
3. Fryback DG, Thornbury JR. The efficacy of diagnostic imaging. MedDecisMaking 1991;11:88-94.
4. Arthurs OJ, van Rijn RR, Granata C, Porto L, Hirsch FW, Rosendahl K. European society of paediatric radiology 2019 strategic research agenda: Improving imaging for tomorrow's children. Pediatric radiology 2019;49:983-9.
 

Ann Nystedt: Overlege, Arendal sykehus
Tittel: RADIOLOGISK UTREDNING AV MAGESMERTER HOS BARN, Hva vet vi om nytten av de ulike modalitetene?
Abstract: Barn, torsdag 24. oktober kl. 10.30-12.00
Det er helt nødvendig med korrekte barneradiologiske protokoller samt etterstrebe å ha tilstrekkelig  barneradiologisk kompetanse på et hvert sykehus som undersøker barn. En del mindre sykehus sitter per i dag uten dette, hvilket medfører mye usikkerhet vedrørende optimal billeddiagnostikk, og da iblant unødvendige og suboptimale undersøkelser.
Ultralyd er den viktigste modaliteten ved utredning av abdominale smerter hos barn, både akutte og kroniske. Oftest er ultralyd også eneste modaliteten som trengs for å stille rett diagnose eller for klinisk beslutningstagende. CT skal kun unntaksvis brukes hos barn ved disse problemstillingene, og MR brukes hos barn i større grad enn hos voksne dersom videre utredning er påkrevet. Flouroscopi er en modalitet som forsvinner gradvis i daglig praksis på spesielt mindre sykehus og derved minsker generell kompetanse og forståelse for hvordan og når det skal brukes. Hos barn spiller denne modaliteten fortsatt en viktig rolle såfremt den brukes riktig.
Dessverre finnes det fortsatt mange eksempler på overforbruk av CT og andre strålebelastende undersøkelser på barn.
I denne forelesningen vil vi fokusere på de vanligste presentasjonene  og  årsakene akutte og kroniske magesmerter hos barn og evidensen for bruk av de ulike radiologiske modaliteter.

Thomas Augdal: Overlege, PhD-kandidat, barneradiologsik enhet, UNN, Tromsø
Tittel: Testistorsjon hos barn.  Billeddiagnostikken rolle i diagnose og prognose. 
Abstract: Barn, torsdag 24. oktober kl. 10.30-12.00
Akutt skrotum hos barn er en relativt vanlig, og ofte fryktet, henvisning til ø-hjelps ultralyd. Undersøkelsen gjøres spesielt for å vurdere testistorsjon som krever akutt kirurgisk intervensjon med detorkvering.
Ultralyd utføres for å senke antall falsk positive diagnoser med påfølgende unødige eksplorasjoner. Det er imidlertid noe omdiskutert hvorvidt fordelene med ultralyddundersøkelsen oppveier risikoen for utvikling av testisnekrose fordi ultralyd vil kunne forsinke det kirurgiske inngrepet. Et annet spørsmål er hvor sikker vi kan være på denne diagnosen ved ultralyd som gjør at vi kan forsvare dette ekstra diagnostiske steget. I denne forelesningen vil indikasjoner for ultralyd testis ved spørsmål om torsjon bli diskutert samt hva litteraturen sier om sensitivitet og spesifisitet av de ulike sonografiske tegn. Til slutt vil en foreslått diagnostisk algoritme for barn med spørsmål om testistorsjon bli presentert.  
 
Åse Tangerud: Radiolog, Vestre Viken HF, Drammen Sykehus
Tittel: Tilfeldig påviste lesjoner i mamma på CT thorax
Abstract: "Mamma", torsdag 24. oktober kl 1530-1700.
Det er økende bruk av CT som ledd i sykdomsutredning. Ved CT thorax får en i de fleste tilfeller helt eller delvis fremstilling av brystkjertelvevet. Tilfeldige brystlesjoner blir oftere oppdaget, selv om CT ikke er den primære undersøkelsen for utredning av mamma. Disse tilfeldige lesjonene kan være primær eller sekundær malignitet, men også godartede forandringer som fibroadenom, lipom eller forkalkning. Normalt brystkjertelvev lader ikke kontrast. Maligne tumores i bryst lader kontrast. Hvis det ved CT påvises kontrastladende områder i brystkjertelvevet, bør det anbefales videre utredning med mammografi og ultralyd. Godartede lesjoner som fibroadenom og betennelsesforandringer kan også lade kontrast. Lesjonens form, avgrensning, kontrastoppladning og eventuelle LK i axillen er viktig i vurderingen av om den er malignitetsuspekt eller benign.
Synlig kalk i mamma på CT er alltid godartet og trenger ingen videre utredning. Internasjonal litteratur viser at ca. 1 av 250 kvinner som har vært til CT thorax vil ha et tilfeldig funn med en kontrastladende mulig malign brystlesjon.
Noen ganger kan CT være den første bildeundersøkelse til å påvise en primær mammacancer. Det er derfor viktig at radiologer nøye vurderer brystkjertelvevet ved granskning av CT-thorax gjennomført for annen indikasjon.

Carl Fredrik B. Hamre: Overlege, radiologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus
Tittel: Hvilken rolle spiller kontrast ved MR-utredning av artritt?
Abstract: MSK, torsdag kl 15:30-17:00.
MR er gullstandard ved vurdering av benmarg, brusk og synovium, og har en viktig rolle ved utredning av artritt, ofte i kombinasjon med konvensjonelt røntgen.  Artritt kan ha aksial og eller perifer affeksjon.  Aksial artritt omfatter columna og iliosakralledd, mens perifer artritt er alle øvrige ledd som kan affiseres. 
Evidensbaserte retningslinjer fra EULAR 2015 og ASAS 2016 sier at kontrast ikke er nødvendig ved MR av IS-ledd med spørsmål om aktiv sakroilitt, da det er benmargsødem som definerer diagnosen, og det detekteres på STIR/vannvektede sekvenser.  Det er heller ikke anbefalt kontrast rutinemessig ved MR av columna med spørsmål om aksial spondylartritt. Ved utredning av perifer artritt er det derimot anbefalt å bruke kontrast, fordi det gir økt spesifisitet for synovitt og økt sensitivitet for tenosynovitt. 
Man har de siste årene avdekket avleiring av gadolinium i hjernen hos kontrasteksponerte pasienter. Det foreligger i dag ingen dokumentasjon på at gadoliniumavleiring i hjernen fra kontrastmidler har vært skadelig for pasienter. Langtidsrisikoen er ukjent.  Artrittpasienter gjennomgår typisk gjentatte kontrastundersøkelser over lengre perioder, og både revmatologer og radiologer bør ha et bevisst forhold til dette.